Måten folk samhandler på via internett har fått mye oppmerksomhet. Denne posten bringer nok ikke mye nytt på banen, men jeg kjenner jeg må si noe om et par eksempler jeg har sett nylig.
De siste dagene har jeg fulgt med på bloggen til Inga Marte Thorkildsen. 15. mai tok hun en bloggpause etter at hun mistet sin stebror. Flere uttrykker sin medfølelse. Noen velger å komme med et annet budskap også.
Utrolig trist det som har rammet din familie, men siden du er politiker vil jeg bare si – det er slike folk du selv ønsker inn i landet!
Uansett, kondolerer!
Selfølgelig er dette tragisk, men denne gangen fikk dei rette peronene smake sin egen multikultur. Dette er prisen å betale.
Dette er to eksempler, langt fra de mest ekstreme, på lesernes rekasjoner på et innlegg der bloggeren forteller om dødsfall i nær familie. Etter dette og flere senere innlegg i bloggen kan man også lese en rekke kommentarer om hva skribentene mener om ulike grupper av mennesker og om Thorkildsen som person.
Hva er det som får mennesker til å reagere slik på denne type bloggpost? Kan man tillate seg hva som helst i kontakt med en meningsmotstander?
Mange av kommentatorene hos Thorkildsen har valgt å være anonyme. Det synes åpenbart at enkelte tillater seg langt mer med skjult identitet enn under eget navn. Respektløse kommentarer og karakteristikker av motdebattanter er imidlertid ikke forbeholdt anonyme.
På bloggen din kan studentene dine konstatere at du antagelig ikke er særlig god i matematikk. Du kan ikke tenke prinsipielt, men synes prinsipiell tenkning er forvirring.
Vi er uenige om ekteskapets framtid.
Nei, jeg bryr meg om hvordan en lov skal formuleres for at ikke menneskers liv skal bli kaos, det gjør ikke du. Du bare føler. Kanskje matematikere ofte bare føler? De kan kanskje bare tenke når de ser tall?
Vi er også uenige om hva som er god debattkultur. Nei, du er dårlig å debattere, du holder deg ikke til saken.
Du har gjentatte ganger insinuert at jeg ikke er kapabel til å gjøre min jobb som l?rerutdanner. Jeg velger i den saken å stole mer på mine studenter, kolleger og overordnede, som alle gir meg gode tilbakemeldinger. Dine påstander i den sammenhengen virker svakt underbygde.
Debatten dreier seg ikke om deg eller meg – du er dårlig fordi du ikke forstår hva en lov er, når du debatterer en lov. Det gjør forh?pentligvis dine studenter og dine kollegaer. Men de har ikke lært det av deg.
Sitatene er sakset fra en debatt i bloggen Bjørn på norsk. Jeg syns de er ypperlige eksempler på en debatt-teknikk der man går løs på meningsmotstanderen som person fremfor å benytte seg av argumenter knyttet til temaet som debatteres.
Teksten gjengitt i uthevet skrift er forfattet av en mottaker av Fritt Ords Pris. Når det er debattanter som benytter slike virkemidler som blir hedret med en pris som denne er det kanskje ikke til å undres over at debatt- og samtaleklimaet er som det er?
Godt sakset sammen, det viser at man ikke nødvendigvis er noen bedre debattant om man har universitetsutdannelse. NKM skremmer fanden på flatmark, men jeg er glad folk tar igjen med henne. Mye av det hun kommer med henger jo ikke på greip.
Og disse greiene i bloggen til Inga Marie Torkelsen er virkelig trist lesing. Tenk at folk kan gå løs på ei som nettopp har mista en av sine nærmeste. Den type ting burde man kunne la vente litt…
Takk! Jo mer jeg leser jo mindre henger det på greip. Verre og verre blir måten hun formidler budskapet sitt på også. Bjørn gjorde en veldig god figur. Det kan ikke være bare lett å bevare fatningen.
Jeg ble virkelig sjokkert da jeg begynte å lese hos Inga Marte Thorkildsen. Det er noe med tid og sted ja. En del av dette ville vært drøyt okke som, men i denne sammenhengen ble det grusomt. Mulig det har vært vanlig med denne typen oppførsel i lang tid, men etter at jeg aktivt begynte å bruke internett har jeg oppdaget en del ting som er langt verre enn jeg trodde det var.
Enig i det, altså. Jeg har av den grunn omtrent sluttet å lese kommentarfelt i aviser o.l. fordi det er så mye grums der. Det er virkelig noen fæle folk der ute, jeg skulle ønske jeg ikke visste om alt det de kan få seg til å si/skrive.
Samme her. Etter å ha lest noen slike debatter har jeg funnet ut at det er best å la det være. Til vanlig i alle fall. Det går en stund mellom hver gang. Jeg syns det er viktig å ta stilling mot mye av det som skrives og sies, men for egen helses skyld må man verge seg mot en del også.