Det var bra Kongen talte nå

I dag har jeg lest blogger, artikler, kronikker, og poster på facebook om situasjonen i Gaza og Israel. Jeg har sett nyhetssendinger. Etter innslagene på Dagsrevyen fra Palestina og et israelsk sykehus var jeg så rasende at jeg nesten ikke kunne holde det ut.

Over tid har jeg bygget opp et større og større sinne over at folk av ulike grunner blir urettferdig behandla, over at folk som trenger hjelp blir hundsa og trykket ned istedet, over at folk snakker og skriver til hverandre som om andre er søppel. Jeg har følt meg som en rebelsk ungdom og som en gammel dame som sier “Kan De fatte og begripe hvor de har sin råskap fra!” * på en gang. Og hva skal jeg gjøre med det?

På mandag bestemte jeg meg for at jeg måtte gjøre noe. Jeg måtte vise hva jeg tror på og står for. Jeg måtte gi uttrykk for at jeg finner det uakseptabelt at folk holdes innesperret, prisgitt en okupants velvilje slik at de kan få mat, medisiner og andre nødvendigheter, for så å bli angrepet slik palestinerne i Gaza nå blir angrepet. Uansett hva de har gjort og ikke gjort kan ikke dette forsvares på noe vis.

Debatten i etterkant av demonstrasjonen har ikke på langt nær dreid seg like mye om tema for demonstrasjonen som om oppførselen til enkelte av deltakerne. Istedet for å snakke og skrive om hva som skjer i Gaza og Israel har mange flytta fokus til demonstrantene. Vi sosialister på venstresida slår oss sammen med mulimer og forbryterske grupper. Vi er en eneste stor venstreorientert gruppe som kollektivt er ansvarlige for det meste av det som går galt. Ikke bare i forbindelse med demonstrasjonen. Vi som gruppe bryter ned verden og bidrar med det meste av styggedom som finnes. Jeg skjønner at det blir oppstyr når demonstrasjonen endte som den gjorde, men jeg blir rasende av at så mye av oppmerksomheten rettes mot venstresidens kvaliteter fremfor drapene i Gaza. 

Midt i sinnet kom Kongens tale.

Jeg er vanligvis ikke av de som sterkest føler at Kongens tale har stor kraft eller påvirkning i mitt liv. Men i dag hadde den det. Det var bra Kongen talte akkurat nå. Det hjalp å høre noen snakke rolig om det ene temaet etter det andre som har hissa meg opp i det siste. Jeg roa meg litt ned.

Nå skulle jeg ønske noen kunne finne det magiske løsenordet som kunne få lederne i Israel og Gaza til å roe seg litt ned. For dette er da det rene vanvidd. Jeg tar meg om og om igjen i å resitere Jeg ser og synge Til ungdommen. Roen min varer ikke lenge om ikke voksne folk kan sette seg ned og finne en løsning så nødhjelp kan bli brakt inn til en befolkning i stor nød. De kan jo begynne med det i det minste om det er vanskelig å stanse myrdinga med det samme. Det undrer meg faktisk, så naivt det enn måtte høres, at ikke ethvert menneske skjønner og mener det. 

 

* Om ungdommens råskap, Jens Bjørneboe