NAV på ville veier

Ett sted går det en grense.

NAV trygd sin ferd mot grensen er interessant å følge med på. Det kunne kanskje vært en spennende føljetong i radioteateret, en literær krim-serie, eller det kunne blitt en TV-konkurranse ut av det. Å samhandle med NAV kan by på spenning langt ut over det en enkeltperson kan makte, prosessen minner til tider om en kriminalroman, og å forutsi resultatet av en søknad kan fortone seg som en gjettekonkurranse.

Men det er ikke underholdning det dreier seg om. Det er livene til vanlige folk NAVerne har mellom hendene og permene sine. At 19.000 søkere ikke har fått svar på søknaden sin innen utløp av NAVs egne tidsfrister er ingen bagatell.

Å ha en usikker økonomi er så vanskelig å håndtere at de fleste ikke har krefter eller mulighet til å ta fatt i andre utfordringer mens det står på. Det er ingen liten ting å kjempe med purringer og inkassokrav. Enkelte vil kanskje syns kutting av utgifter er noe man kan la det gå sport i – men etter noen måneder eller år i samhandling med NAV trygd ville jeg like å se den som har igjen krefter til sport. Folk mister hjemmene sine. Familier går i oppløsning. Det er slikt som kan skje når folk lever i et økonomisk uføre de føler de har liten inflytelse på og kontroll over.

Blir det bedre arbeidsfolk av mennesker som har levd i en avmaktsituasjon i lang tid? Har det vist seg at en sultekur gjør folk friskere og bedre i stand til å gripe fatt i problemene sine? Foreligger det noen form for dokumentasjon som viser at mennesker som føler seg ignorert, uglesett, hundset, eller trykket ned kommer enklere tilbake i jobb?

Gjør det det så er NAV trygd på rett vei om vi skal dømme etter de mange medieoppslagene den siste tiden.

De er også på rett vei om vi som samfunn mener det er riktig å behandle syke mennesker, eller mennesker som er havnet i en vanskelig livssituasjon, som støvmidd.

Hvis dette ikke er veien vi ønsker NAV trygd skal gå mener jeg grensen for hva vi kan leve med er nådd for lengst.

Er det ikke på tide at noen tar ansvar for utvilklinga i NAV trygd? Hvor lenge kan man fortsette å si at problemene skyldes en vanskelig innkjøringsperiode som følge av en reform? Man jobber på spreng – alle NAVs dyktige ansatte gjør det de kan og står på for å sikre livsoppholdsytelser til brukerne. Hvor lenge skal vi måtte høre ledelsen besvare kritikk med at situasjonen er en belastning for de ansatte også? Det er en tøff tid, det er tøft for de med alle medieoppslagene. Må ikke forklaringene og beskrivelsene snart følges av en kursendring?

Ja, jeg skjønner det er vanskelig for de ansatte. I all rettferdighets navn skal det sies at det finnes mange svært dyktige, empatiske og respektfulle medarbeidere i NAV som sikkert gjør alt de kan for å gi god hjelp til brukerne sine. Jeg har møtt flere. Jeg har fått både god hjelp og dårlig behandling. Det er selvsagt ingen fest å måtte forholde seg til så mange sinna, fortvilte, nedbrutte brukere dag etter dag. Jeg føler med dere. Dette er ikke mye artig å stå i.

Allikevel, med respekt å melde, er det andre svar som burde komme når ledelsen i NAV konfronteres med de rådende forholdene. Det er meninga at NAV skal hjelpe mennesker som trenger en håndsrekning. Det er meninga at de skal bidra til at folk kommer seg på fote igjen, og det er meninga at NAV skal sørge for at folk får økonomisk sikring når det trengs. Ett av målene er at de skal hjelpe folk til å bli værende i eller komme tilbake til arbeidslivet etter en vanskelig livssituasjon. En organisasjon med det som formål må kunne forventes å ta seg skikkelig av egne ansatte, og sørge for at de har rammebetingelser som setter dem i stand til å yte sitt beste. På et tidspunkt må ledelsen ta de grep som er nødvendige for å snu utviklinga.  Om de ikke kan hjelpe seg sjøl i en slik situasjon er det vel lite sannsynlig at de kan hjepe brukerne med deres omstillingsprosesser og vansker?

En ting er når denne type forklaringer dukker opp i media. Verre er det når brukerne møter de i kontakten med NAV. Brukerne vil og skal ikke bli møtt med denne type årsaksforklaringer når de ber om hjelp og vedtakene lar vente på seg urimelig lenge. De skal ikke måtte forholde seg til hjelpere som klager på egen jobbsituasjon. Det har de rett og slett ikke krefter til. De skal slippe å forholde seg til og stille seg empatisk til arbeidsforholdene i NAV når de tar det store steget det er for de fleste å be om hjelp. Dette må det bli en slutt på straks.

I dagens Aftenposten trekkes frem at NAV er kommet i en ond sirkel der restanser fører til flere enkelthenvendelser som igjen medfører mindre tid til saksbehandling.

Ja, det lønner seg aldri å pådra seg mange misfornøyde brukere.

Jeg tror ikke måten å få restansene ned på er å snakke mindre med folk. Jeg tror ikke problemene løses ved at folk lar være å purre, spørre og klage. Hva om det ble satt av tid til å snakke skikkelig med hver søker så saksbehandler kjapt får et bilde av situasjonen, og får oversikt over om de har all dokumentasjon og informasjon som trengs? Det tar erfaringsmessig mye kortere tid å fatte et vedtak for en man har snakket med og kjenner personlig enn for en man kun kjenner gjennom en bunke dokumenter. Mange misforståelser og uklarheter kan oppklares med en kort samtale. Noe nytt bør i alle fall prøves. Mer av det som har ført til denne sitiuasjonen kan umulig være løsningen. Sirkelen må brytes.

Brukerne har få maktmidler å sette inn for å skape endringer. Hva gjør man når dialog, dokumentasjon og informasjon ikke når frem eller går inn? Her hjelper hverken streik eller protester. Å gråte på en NAV ansatt hjelper lite. Hyl og skrik fører ingensteds. Fler og fler tar belastningen det er å stå frem i mediene. Tusen takk! Blir det mange nok oppslag hjelper det kanskje? Enn så lenge er det beste man kan gjøre å skaffe juridisk bistand i kampen mot NAV. Slik det er nå kan man vanskelig komme godt ut av kampen alene.

Kanskje vil det komme en form for lysning, dog med kraftig bismak, nå som den javne borger begynner å merke problemene. Kanskje noen virkelig lytter når søkere av foreldrepenger, barnetrygd og andre mer universelle ytelser får dokumentene sine lagt i den store bunken der ingen NAV-folk tar en kikk på en god stund enda?

Tilstandene i NAV trygd nærmer seg farlig en skandale; En skandale der de ansvarlige burde si at nok er nok – dette fikser vi ikke – og la nye folk ta over. Her har det tydeligvis svikta i mange ledd ved overgangen til NAV. Ser ikke de ansvarlige det sjøl så må noen over de si klart i fra og ta affære. De mange gode ordningene og tiltakene NAV forvalter må ut til folk på den måten de er ment.

Gi oss et velfungerende NAV. Det er mange som trenger den gode hjelpa NAV kan gi – nå.

 

 

 

 

 

.