De siste årene er jeg blitt mye mer oppmerksom på hva de enkelte stortingsrepresentantene står for og gjør. Jeg er i utgangspunktet ikke for personvalg, men kanskje det hadde hjulpet litt med kumulering og strykninger i stortingsvalg? Men det hjelper jo ikke ift statsråder.

Jeg blir ofte veldig lei og oppgitt, men jeg bare må engasjere meg også. De som virkelig blir kraftig berørt av enkeltvedtak innen helse og omsorg og sosial og integrering har som regel lite krefter å sette inn. Vi kunne trenge noen flere ildsjeler til å hjelpe oss.

Nei, det er ikke godt å vite hva man kan tro på og ikke. Nå virker det i alle fall som Frp sier hva de har tenkt å slutte å støtte. Det syns jeg er et fremskritt. Om alle nå kan si hva de vil prioritere vekk hadde det vært bra så folk for alvor vet hva de gir sin stemme til.

Syns også vi har hatt nok reformer for en stund. Noen ganger virker det nesten som om enkelte tror det er et slags strategispill de deltar i. For oss som er avhengig av ulike støtteordninger er det virkelig ikke det. Disse reformene bruker dessuten opp millioner av kroner som kunne blitt brukt på noe fornuftig. Så snart noe begynner å fungere, og folk skjønner hvordan det virker, kommer en eller annen nisse og skal reformere. Blir bare tøv av sånt. Hvor mange ganger er det mulig å reformere feks helsevesenet i løpet av 20 år? Godt vi har noen oljekroner på bok – de skal nok få bein å gå på om dette fortsetter.

Folk mister jo lysten på å delta etterhvert. Det finnes noen ildsjeler i alle partiene – de burde bli bedre til å ta vare på dem. Da tror jeg kanskje flere ville brukt stemmeretten sin også.

Stemme skal jeg, og jeg er nok ganske sikker på hvor stemmen min lander, selv om jeg alltid vakler litt mellom et par partier til siste sekund. Jeg lar grunn-ideologiene styre. Det er et par områder jeg brenner for.

Sånn! Da fikk jeg ment litt i dag og
Tar det nå jeg, for når valgkampen kommer igang er det så jeg blir litt matt av hele gjengen.