Overskriften møtte meg i Dagsavisen i dag. De har snakket med kulturpolitisk talsmann i Frp, Ulf Erik Knudsen.
Kommer Frp til makten blir det slutt på å “betale folk for å gjøre ingenting”. Vekk med statlig garantilønn. Indisk musikk kan være gøyalt å høre på, og det er hyggelig hvis en tyrkisk forening vil arrangere en danseforestilling, men støtten til innvandrerkultur skal skjæres ned til null. Det er vår egen kulturarv som må vernes. Pressestøtten til meningsbærende aviser skal vekk. Sånn er livet når man ikke greier å selge produktet sitt, sier den kulturpolitiske talsmannen. Kunstnere har sugerør i statskassa – de kan ikke regne med støtte. De må orientere seg mot det pubikum liker. Giskes advarsel om et fattigere kultur-Norge avvises. Det blir ikke fattigere, men anderledes, sier Herr Knudsen. Frp vil elitekultur og åndssnobberi til livs. Nøyaktig hva elitekultur er kan han ikke definere, men når man ser det vet man hva det er.
Knudsen er ikke bekymret for at de ikke vil fenge velgerne. De er idrettsvennlige, og de er populære i folkelige musikkmiljø som country og danseband-musikk. Frivillighets-Norge og og folkekulturen vil de løfte.
Noen ganger blir jeg forbanna på meg sjøl. Ikke nok med at jeg ikke er glad i country og danseband. Jeg har pokker meg gått hen og blitt glad i aviser som Dagsvisen og Nationen også. Jeg er tilbøyelig til å lytte til smal musikk, eller til å nyte lite kommersiell literatur eller billedkunst.
Nå håper jeg de ME forskerne som allerede finnes får opp farten. (De blir vel nesten helt utradert om Frp slipper til er jeg redd.) Jeg vil gjerne få med meg en teater-forestilling på Nationalteateret eller Det Norske teater før Frp flytter inn i regjeringskvartalet. Jeg kunne også tenke meg en tur på Munch-museet og National-galleriet. Operaen har jeg ikke vært på enda. Jeg ville gjerne oppleve den mens det enda er opera og ballett på programmet.
Tiden kan være knapp.
Mitt største håp er kanskje at Knudsen og øvrige Frp-talsmenn fortsetter å informere det norske folk om hva Frp akter å foreta seg om de slipper til i maktens korridorer? Det er en stund siden jeg har beveget meg noe særlig utenfor hjemmets fire vegger, med det må da enda finnes noen der ute som ser seg tjent med et samfunn der det finnes andre gleder enn å få kjøre risikofritt hjem i berusa tilstand fra helgas Titano-festival eller dansegalla i Operaen?
Godt med en utblåsning;)
Har ikke særlig tro på politikere lenger, hvorfor skal en ha det slik de lover og lyver? Er noen få fra enkelte partier jeg har sansen for som jeg føler har fått gjort litt bra ting. Siden du nevner Frp, så føler jeg de mista en god og hjertevarm mann for noen år tilbake. Er ikke helt det samme uten han.
De jeg har tiltro til og som jeg føler har gjort/gjør noe, er de som ser enkeltmennesker også og prøver å gjøre noe for oss, og ikke bare lager til nye reformer og trær nye ordninger ned over hodet på oss stadig vekk for å øke sin egen popularitet, og ikke minst -spare penger, koste hva det koste vil..
Har ikke orka sette meg så veldig inn i partiprogram siste årene, og hva eller om jeg kommer til å stemme ved neste valg vet jeg ikke. Det du nevner over her med kultur -det er ille om det går slik. Tror vi gjør lurt i å virkelig sette oss inn i hva hvert parti står for før vi evnt. stemmer.
Jepp
Nei, det er ikke godt å vite hva man kan tro på og ikke. Nå virker det i alle fall som Frp sier hva de har tenkt å slutte å støtte. Det syns jeg er et fremskritt. Om alle nå kan si hva de vil prioritere vekk hadde det vært bra så folk for alvor vet hva de gir sin stemme til.
Syns også vi har hatt nok reformer for en stund. Noen ganger virker det nesten som om enkelte tror det er et slags strategispill de deltar i. For oss som er avhengig av ulike støtteordninger er det virkelig ikke det. Disse reformene bruker dessuten opp millioner av kroner som kunne blitt brukt på noe fornuftig. Så snart noe begynner å fungere, og folk skjønner hvordan det virker, kommer en eller annen nisse og skal reformere. Blir bare tøv av sånt. Hvor mange ganger er det mulig å reformere feks helsevesenet i løpet av 20 år? Godt vi har noen oljekroner på bok – de skal nok få bein å gå på om dette fortsetter.
Folk mister jo lysten på å delta etterhvert. Det finnes noen ildsjeler i alle partiene – de burde bli bedre til å ta vare på dem. Da tror jeg kanskje flere ville brukt stemmeretten sin også.
Stemme skal jeg, og jeg er nok ganske sikker på hvor stemmen min lander, selv om jeg alltid vakler litt mellom et par partier til siste sekund. Jeg lar grunn-ideologiene styre. Det er et par områder jeg brenner for.
Sånn! Da fikk jeg ment litt i dag og
Tar det nå jeg, for når valgkampen kommer igang er det så jeg blir litt matt av hele gjengen.
Enig med deg i det. Nå har vi hatt en som har gjort sitt for å gjøre hverdagen enda tøffere for oss som er syke og må leve på trygd. Nå er han begynt å gjøre livet tøffere for oss som syke.. (les akuttfunksjoner) Men om det blir noe bedre med andre som styrer er jeg svært usikker på. Nei, det er virkelig tøft å være svake grupper, føler en ikke gjør annet en å kjempe og kjempe for hver bidige lille ting. Men for all del, det er nok tøft for fler enn oss, men andre har kanskje mer krefter å kjempe med.
Synes vi er altfor snille og bare lar ting skje. Vi velger jo selv inn de vi vil ha, og bør være med å velge. Når jeg har stemt siste gangene, så har jeg gitt stemmen til andre enn jeg normalt sett ville gjort, nettopp fordi jeg føler de skuffer og ikke holder hva de lover. En blir bare oppgitt til slutt, og føler at det ikke nytter. Men det er jo ikke helt bra det.. for noen, å la være å bry seg og stemme heller..
Jeg er også svært usikker på om det hadde blitt bedre med andre som styrer. En del av det har med person og gjøre også. Skulle ønske jeg kunne være med å velge statsråder
Skulle ønske de litt oftere valgte noen som virkelig kjenner til sektoren de skal lede. Jeg tror en del av dette skyldes at lederne faktisk kan for lite om hva som skjer i virkelighetens verden i de sektorene de styrer.
De siste årene er jeg blitt mye mer oppmerksom på hva de enkelte stortingsrepresentantene står for og gjør. Jeg er i utgangspunktet ikke for personvalg, men kanskje det hadde hjulpet litt med kumulering og strykninger i stortingsvalg? Men det hjelper jo ikke ift statsråder.
Jeg blir ofte veldig lei og oppgitt, men jeg bare må engasjere meg også. De som virkelig blir kraftig berørt av enkeltvedtak innen helse og omsorg og sosial og integrering har som regel lite krefter å sette inn. Vi kunne trenge noen flere ildsjeler til å hjelpe oss.