En gang hjalp jeg en mann med å få et post id-kort. Han hadde levd ved siden av livet i mange mange år. Da han fikk høre om dette id-kortet sa han: Jasså, har dere fått noe nytt her ute?
Jeg har møtt mange som har levd litt på siden av det vanlige livet. Historiene til mange av dem har blitt med meg, men det er noe spesielt med denne historien. Jeg tenker ofte på ham. Hvor overveldende det ble da han skulle forsøke å leve sammen med oss andre igjen. Alt han ikke forsto, og alt han ikke klarte å forholde seg til. Det ble umulig for ham der ute. Han kunne komme med de mest innlysende forklaringer på valgene han tok – men de måtte forklares – og ikke alle tok seg tid til å lytte til forklaringene.
I dag var det Tornerose som fikk meg til å tenke på ham. Jasså, er løvetanna kommet så langt allerede?
Det er ikke vanskelig å flytte seg til siden for det vanlige. Jeg har gjort det selv nå. Det tar ikke lang tid før det er kommet mange nye ting der ute. Når ble t-banen hvit? Hvor kom høyhuset nede ved operan fra? Når begynte syrinene å blomstre? Og når ble løvetanna sånn? Merker de det der ute – hvor fort det går? Har jeg levd i sånn fart?
Dette tenker jeg ofte på. En blir så på siden av livet. Her tar de litt bilder ute for meg så jeg får se hva som skjer i hagen, det jeg ikke får sett innenfra. Er jeg i bil (gj.sn. 1g. pr år, litt oftere nå pga tannlegeturer..) så er alt så nytt og annerledes, og det føles merkelig og rart. Samtidig som mye er som før, så er det mye nytt. Det er bare rart..
Sist sommer var jeg ute for å se en spesialist etter en lang inne-periode. Det var så sterkt. Både det nye, gleden over å se det og alt det gamle, og tankene om mitt nye liv. Ja – utrolig rart.
Du har så rett! Jeg lurer også på om mange ikke legger merke til alt der ute.. lurer virkelig på om jeg også levde så fort? vet nesten ikke.. og jeg overveldes også av hvor anneledes og mye nytt som har klart og kommet i bybildet mens jeg har vært syk. Selv ting man har sett før, som blomster i naturen, virker forunderlig nye. Håper manne klarte seg, men har forståelse for at han måtte igjennom mange prøvelser i den flotte men harde verden vi lever i.
Jeg tror de fleste har gode filtre, og ikke ser alt – sånn må det kanskje være for at man skal klare seg bra i det tempoet?
Vet ikke hvordan det har gått med mannen. Han tok og fikk en ny periode utenfor. Håper han får prøve seg igjen – litt mer gradvis denne gangen.
Det er ofte så veldig sterkt, spes. syntes jeg det var helt i førstningen, før jeg ble mer vant til “innelivet”. Å se naturen og alt annet en savnet, folk en savnet. Bli minnet på hva det var du hadde, hvordan livet var blitt. Og håpet om å få ta del i det igjen, slik livet bør leves.. Gir aldri opp håpet..
Ja det var nok aller sterkest etter den første lange innetiden.
Det er godt det skjer mye i forskningen. Jeg har håp om at det ikke er så lenge før vi kan ta mye mer del i livet ute igjen:-)