Kan jeg fatte beslutninger?

Jeg har brukt en god del tid og krefter i det siste på å fylle ut skjemaer til en spesialist som skal vurdere mitt funksjonsnivå. Det var mange sider, mange spørsmål og en god del utgreiing på eget ark. Utgreiingene gikk fint. Det gikk fint å krysse av for ulike symptom også. Litt verre var et da jeg skulle angi hvor mange uketimer jeg bruker på ulike aktiviteter. Men det gikk da. Bom stopp ble det da jeg skulle angi i hvilken grad jeg kjente meg igjen ift ulike faktorer.

Samtidig med utfyllingen har jeg bedrevet ferie-pakking. Det er nesten like vanskelig. Skal jeg bare ta med sandaler eller skal jeg ta med et par andre sko? Det er jo varmt dit jeg skal, jeg lar det bli med sandaler. Ja, men om jeg må gå litt i ulendt terreng da? Nei det kan jeg jo ikke, da blir jeg bare sengeliggende. Nei skoa kan bli igjen hjemme. Men sett at det blir kaldt? Ok, da blir skoa med da. Men det er jo ikke mye varmere med småsko enn sandaler om jeg ikke har sokker på. Nei da får de bli hjemme for jeg kan jo ikke bruke sokker når jeg nesten ikke har noen lange bukser med. Jeg lar de bli hjemme. Men tenk om det virkelig blir skikkelig hustrigt en dag og regner? Da er det ikke artig med sandaler, så skoa blir med. Nei. skoa blir hjemme. Jeg hovner alltid i føttene når jeg flyr. Det vet jeg jo. Det viser seg jo alltid at jeg ikke kan gå med de skoa allikevel.

Ett spørsmål på skjemaet gikk lekende lett: Jeg er i stand til å fatte beslutninger. Bedre enn vanlig, som vanlig, litt dårligere enn vanlig, mye dårligere enn vanlig.

Jaja. Jeg kommer meg vel på ferie med eller uten småsko.