Jeg har brukt en god del tid og krefter i det siste på å fylle ut skjemaer til en spesialist som skal vurdere mitt funksjonsnivå. Det var mange sider, mange spørsmål og en god del utgreiing på eget ark. Utgreiingene gikk fint. Det gikk fint å krysse av for ulike symptom også. Litt verre var et da jeg skulle angi hvor mange uketimer jeg bruker på ulike aktiviteter. Men det gikk da. Bom stopp ble det da jeg skulle angi i hvilken grad jeg kjente meg igjen ift ulike faktorer.
Samtidig med utfyllingen har jeg bedrevet ferie-pakking. Det er nesten like vanskelig. Skal jeg bare ta med sandaler eller skal jeg ta med et par andre sko? Det er jo varmt dit jeg skal, jeg lar det bli med sandaler. Ja, men om jeg må gå litt i ulendt terreng da? Nei det kan jeg jo ikke, da blir jeg bare sengeliggende. Nei skoa kan bli igjen hjemme. Men sett at det blir kaldt? Ok, da blir skoa med da. Men det er jo ikke mye varmere med småsko enn sandaler om jeg ikke har sokker på. Nei da får de bli hjemme for jeg kan jo ikke bruke sokker når jeg nesten ikke har noen lange bukser med. Jeg lar de bli hjemme. Men tenk om det virkelig blir skikkelig hustrigt en dag og regner? Da er det ikke artig med sandaler, så skoa blir med. Nei. skoa blir hjemme. Jeg hovner alltid i føttene når jeg flyr. Det vet jeg jo. Det viser seg jo alltid at jeg ikke kan gå med de skoa allikevel.
Ett spørsmål på skjemaet gikk lekende lett: Jeg er i stand til å fatte beslutninger. Bedre enn vanlig, som vanlig, litt dårligere enn vanlig, mye dårligere enn vanlig.
Jaja. Jeg kommer meg vel på ferie med eller uten småsko.
Noe av det som forundrer og skuffer meg mest med den rød-grønne regjeringa er Bjarne Håkon Hanssens håndtering av hjelpetrengende mennesker. Hvilke tanker som ligger til grunn for hans arbeid vites ikke, men for meg ser det ut til at hovedvekten legges på å hindre misbruk eller overforbruk av goder. Javisst er det viktig at våre velferdsordninger og hjelpetiltak ikke misbrukes, men det er vel av en viss betydning at de som trenger hjelp får hjelp også?
Min erfaring fra arbeid med utsatte grupper, samt erfaringer privat, tilsier at det langt fra er enkelt å få sårt tiltrengt hjelp. Det være seg trygdeytelser, sosialhjelp eller asyl. Så langt er det ikke en hjelpende hånd som er det mest iøyenfallende ved Herr Hanssens gjerning. Nei her handler det om å få folk opp om morran, heve terskler og forminske nåløyer. Svært mange kommer desilusjonert, nedbrutte, fortvilte, og i økonomisk ruin ut fra sitt møte med hjelpetiltakene som sorterer under Herr Hanssen. Det være seg syke mennesker som trenger økonomisk hjelp som følge av uførhet, eller asylsøkere som trenger et sted å leve fritt for forfølgelse. Det kan da ikke være nødvendig? Så ekstremt fattige på penger, plass og hjerterom er vi vel ikke?
Jeg hører de sier at denne teltleiren er et uttrykk for mangel på plass, ikke er avskrekkende tiltak. Men ærlig talt. Asylsøkerne kommer da ikke som julekvelden på kjerringa? Vi vet vel litt om situasjonen i verden og hvor mange som kan ventes å be om vår hjelp? Hvis ikke bør det utskiftninger til i Herr Hanssen departement og i hans virksomheter.
Mulig jeg har valgt mine nyhetskanaler uklokt i dag, men jeg har merket meg at ramaskriket over en pislete avgiftsøkning på drivstoff overdøver røstene som heves på asylsøkernes vegne. Enda godt folkehjelpa ikke vil drive denne leiren.
Jeg er ganske middels og alminnelig. Jeg er passe god til å synge, jeg leser passelig fort. Jeg er middels god til å organisere, og har passelig med venner. Jeg har middels antall områder jeg er ganske god ( eller forferdelig dårlig) på også.
Når det kommer til trenering er jeg mer enn nokså god. Der er jeg mester!
Tenk så flott det hadde vært om det gikk an å trenere ting helt vekk!
Jeg skulle ønske jeg kunne trenere vekk alle skjemaene som ligger her ved siden av meg. Skjønner ikke at det skal være så vanskelig å få satt noen kryss og noen ringer på de arkene?!
Jeg skulle ønske jeg kunne trenere vekk strykingen. Rart ingen kan finne opp ett eller annet som gjør klær strøkne av seg selv. Fint om de kunne brette seg og legge seg i kofferten selv også.
Kan man trenere bort telefonsamtaler, regningsbetaling, frokostlaging, pilletaking, hviling, tenking, beslutningstaking, qigongtrening og flyturer?
Det skulle jeg ønske, så kunne jeg trenert meg på ferie så lett som bare det.
Jeg vil på feire NÅ!
Tordenlill skriver så fint om uro - om å få dagen i hodet - og satte tankene mine i sving.
Rastløs følelse i kroppen. Har jeg glemt noe - er det noe jeg skal rekke? Lett kvalme. Det kribler i bena. Kroppen vil ikke roe seg. Spenner alle muskler. Biter tenna sammen. Tenker så det knaker, men tankene fyker så fort at jeg ikke kan gripe dem. Puste rolig så roer jeg meg nok snart. Virrvar og kaos. Æsj jeg vil ha ro.
Uro - ikke for ubetalte regninger
Uro - ikke for det en skulle gjort og sagt
Men uro for at livet tikker i samme takt
A.G. Preus
Lengselen mot noe. Trippende uro. Glede seg uro. Kan nesten ikke vente uro. Nå er jeg vel snart frisk uro. Jeg har masse jeg skulle gjort uro. Higen, planer, mål, fremdrift, ønsker og opplevelser. Uro i sjel.
Når jeg ligger der inne, og de eneste lydene er tankene, gjelder det å finne noe å holde fast i. Hva er det jeg skal holde i? Hva er det som holder meg? Hvor lenge vil det holde?
Jeg holder ditt hode Stein Mehren
Jeg holder ditt hode
i mine hender, som du holder
mitt hjerte i din ømhet
slik allting holder og blir
holdt av noe annet enn seg selv
Slik havet løfter en sten
til sine strender, slik treet
holder høstens modne frukter, slik
kloden løftes gjennom kloders rom
Slik holdes vi begge av noe
og løftes dit gåte holder gåte i sin hånd
Det kan da virkelig ikke være nødvendig å vise bilde av en liten jente som nettopp er død på tv-nyhetene?! Stakkars familie og venner. De kan da vel få være i fred! Hvem er det som har behov for å se bilder av henne, og få et innblikk i hva familien hennes tenker i dag?
Nå om dagen leser jeg krim. Svensk krim - Sjövall og Wahlöö, fra 60 og 70-tallet. Om Martin Beck. Anbefales.
Da jeg hentet frem den føste boka tenkte jeg at jeg sikkert ville legge godt merke til hvilken tidsepoke bøkene ble skrevet i. Det fremheves ofte at dette er samfunnskritikk i en turbulent tid. Noen av hendelsene kunne nok ikke funnet sted på samme måte i dag. Becks oppdrag i øst-europa ville med sikkerhet vært svært anderledes på 2000-tallet. I det store og hele tenker jeg allikevel sjelden på at bøkene nå er omlag 40 år gamle. Med ett unntak: Spaningen.
I en fødselsdagstale til Pappa sa Tanten min: Det er jeg som har kjent deg lengst. Det gjorde stort inntrykk på meg.
Jeg er så heldig at jeg kjenner noen som jeg møtte før de var ett døgn gamle. Jeg er en av de som har kjent de lengst. Det føles som en stor ære, og et privilegie. Det er en gave å følge noen helt fra begynnelsen, og å få være med på deres “første ganger”. Føste skritt, første sang, første dans, første ord, første gråt og første latter. Å se en ny niese kjenne på gress for første gang er noe jeg aldri kommer til å glemme. Eller første gang hun sang en sang om meg som hun dikta sjøl på vei hjem fra barnehagen.
Jeg har tenkt på talen til Tanten min i dag. For i dag var en av mine første ganger. Og jeg måtte klare det uten en av de som har kjent meg aller lengst. Pappa var ikke der, og jeg hadde min første bursdag uten ham. Eller, han var der med meg allikevel. Mange ganger i løpet av dagen. Men jeg savner klemmen, latteren, sangen, og cabareten med hjerteformede eggeskiver i. Dette var en av de første gangene jeg gjerne skulle ha sluppet. Det gjør vondt å gjøre noe for første gang uten en av de som har kjent meg aller lengst.
Å jeg er så glad for at det er vår! Jeg elsker våren. Det er passe varmt. Det er grønt og fint utenfor her. Folka som går forbi smiler, og ser ut som om de går litt saktere og kikker litt mer rundt seg enn for noen måneder siden. Klesvasken tørker fint på verandaen. Jeg kan gå ut uten å baske med tunge klær og sko. Det er benker å sitte på, og blomster å se og lukte på. Det er andre fugler i tillegg til skjærene. Igrunnen er det aller meste bra.
Så begynner han! Maniakken på den andre siden av veien. Han elsker alt som bråker. Han pusser båt, klipper plen, klipper hekker og trær. Han spyler med høytrykks-spyler, og han koster med mer lyd enn noen andre jeg har hørt og sett. Men i dag tok han altså kaka her. I det gravemaskinføreren nedfor her hadde tatt kvelden, og jeg våga meg ut på verandaen, så setter han i gang. Han kutter stein! Noen ganger skulle jeg ønske at naboen vant en stor sum penger så han kunne tatt seg en lang og god vårferie.
Nå har han gitt seg for i dag, og jeg nyter en stille vårstund. Jeg har jordbær!
